Klage til Datatilsynet: skjema og saksgang
Du har rett til å klage hvis noen behandler personopplysninger om deg i strid med personvernreglene. Datatilsynet er det norske tilsynsorganet og tar imot klagen gratis.
Når kan du klage?
Etter personopplysningsloven § 22 og GDPR artikkel 77 har enhver registrert rett til å klage til en tilsynsmyndighet. Det gjelder uavhengig av om saken har endt i et økonomisk tap.
- Manglende innsyn: Behandlingsansvarlig svarer ikke på innsynsbegjæring innen én måned, jf. artikkel 12 nr. 3
- Ulovlig behandling: Personopplysninger samles inn eller deles uten gyldig behandlingsgrunnlag etter artikkel 6
- Brudd på sikkerhet: Lekkasje, hacking eller åpen tilgang som ikke er meldt etter artikkel 33
- Markedsføring: Uønsket e-post eller SMS i strid med markedsføringsloven § 15
Du bør først kontakte den behandlingsansvarlige direkte. Hvis svaret uteblir eller du er uenig, har du klagerett.
Skjema og innsending
Datatilsynet har et digitalt klageskjema på datatilsynet.no. Skjemaet ber om identitet, hvem du klager på, og en beskrivelse av forholdet.
- Identifikasjon: Navn, fødselsdato og kontaktinformasjon
- Motpart: Navn og organisasjonsnummer på den som behandler opplysningene
- Beskrivelse: Hva har skjedd, når, og hvilke personopplysninger gjelder det
- Dokumentasjon: Last opp e-poster, skjermbilder eller annet som underbygger klagen
- Krav: Hva ønsker du at tilsynet skal gjøre, for eksempel pålegg om sletting eller bot
Klage på papir aksepteres også. Send den til Datatilsynet, postboks 458 Sentrum, 0105 Oslo.
Saksgangen hos Datatilsynet
Etter mottak vurderer tilsynet om klagen skal realitetsbehandles. Mange saker avsluttes med veiledning, mens alvorlige saker går videre til tilsynssak.
- Innledende vurdering: Tilsynet sjekker om klagen er innenfor deres myndighet
- Tilsvar: Den innklagede får mulighet til å forklare seg
- Vedtak: Tilsynet kan gi pålegg, advarsel eller overtredelsesgebyr etter artikkel 58
- Status hver tredje måned: GDPR artikkel 77 nr. 2 gir rett til informasjon om framdrift
Datatilsynet kan ilegge gebyr på opptil 20 millioner euro eller fire prosent av global omsetning, jf. artikkel 83. I praksis ligger norske gebyrer langt lavere.
Etter vedtaket
Du får skriftlig vedtak fra tilsynet. Hvis du er uenig, kan du klage videre.
- Klage til Personvernnemnda: Frist tre uker fra du mottok vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29
- Erstatning: Du kan kreve erstatning for materiell og ikke-materiell skade, jf. GDPR artikkel 82. Kravet rettes mot den behandlingsansvarlige, ikke tilsynet
- Søksmål: Du kan også gå direkte til retten uten å bruke tilsynsveien, jf. artikkel 79
Erstatningssaker etter artikkel 82 er kompliserte. For konkret hjelp med klage eller erstatning, ta kontakt med advokat for personvern.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster det å klage?
Klagen er gratis. Datatilsynet er finansiert over statsbudsjettet og krever ikke gebyr, jf. personopplysningsloven § 22.
Finnes det en klagefrist?
Nei. Du kan klage så lenge bruddet pågår eller har skjedd, men dokumentasjonen blir vanskeligere etter lang tid.
Hvor lang behandlingstid?
Datatilsynet skal gi tilbakemelding om status innen tre måneder, jf. GDPR artikkel 77 nr. 2. Selve saksbehandlingen tar ofte lengre tid.
Kan jeg anke vedtaket?
Ja. Vedtak fra Datatilsynet kan påklages til Personvernnemnda innen tre uker, jf. forvaltningsloven § 29.
Relaterte temaer
Flere artikler om personvern
- Rett til å bli glemt: fjerne søketreff fra Google
Slik krever du sletting av Google-treff etter GDPR artikkel 17. Prosedyre, vilkår, Google Spain-dommen og veien videre ved avslag.
- Kameraovervåkning av nabo: hva er lovlig?
Når er det lov å filme egen eiendom, og hva skal til før naboens kamera blir ulovlig? Reglene etter personopplysningsloven og GDPR.
- Innsyn i egne personopplysninger: slik krever du det
Du har rett til kopi av alle personopplysninger en virksomhet har om deg. Slik sender du innsynsbegjæring etter GDPR artikkel 15.