Rett til å bli glemt: fjerne søketreff fra Google
Retten til å bli glemt ble fastslått av EU-domstolen i 2014. Den gir deg mulighet til å rydde opp i gamle eller misvisende søketreff om deg.
Rettsgrunnlag og Google Spain
Rettsgrunnlaget er GDPR artikkel 17, ofte omtalt som retten til sletting. Den lovfester prinsippet som EU-domstolen utviklet i sak C-131/12 (Google Spain SL mot AEPD og Mario Costeja González) fra 2014.
Dommen slo fast at en søkemotor er behandlingsansvarlig for personopplysningene som vises i søketreffene, og at den registrerte kan kreve at lenker fjernes når innholdet er utdatert eller irrelevant.
Norske borgere har samme rettighet etter personopplysningsloven, som gjennomfører GDPR. Datatilsynet er tilsynsmyndighet.
Når kan du kreve sletting?
Artikkel 17 nr. 1 lister opp seks grunner som hver for seg gir rett til sletting.
- Ikke lenger nødvendig: Opplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet
- Tilbakekalt samtykke: Du har trukket samtykket og det finnes ikke annet behandlingsgrunnlag
- Innsigelse: Du har gjort innsigelse etter artikkel 21 og virksomheten har ikke tungtveiende grunner
- Ulovlig behandling: Personopplysningene er behandlet i strid med regelverket
- Rettslig plikt: Sletting kreves for å oppfylle en rettslig forpliktelse
- Barn: Opplysningene ble samlet inn da du var barn
Unntak gjelder blant annet for ytringsfrihet, vitenskapelig forskning og rettskrav, jf. artikkel 17 nr. 3.
Googles slettings-skjema
Google har et offentlig skjema for sletting etter europeisk personvernlovgivning. Du finner det ved å søke på "Google sletting EU personvern".
- Identitet: Navn, kontaktinformasjon og legitimasjon
- URL-er: List opp hver enkelt lenke du vil ha fjernet
- Søkeord: Hvilket søk gir treffet
- Begrunnelse: Forklar hvorfor lenken er utdatert, irrelevant eller skadelig
- Stilling: Om du har en offentlig rolle, og hvorfor lenken likevel bør fjernes
Google vurderer hver lenke separat. Innhold om kriminalitet, helse eller barn fjernes oftere. Lenker om offentlige roller og nylige nyheter beholdes som regel.
Hva hvis Google sier nei?
Et avslag fra Google er ikke endelig. Du har flere muligheter.
- Be om utdypende begrunnelse: Du har krav på forklaring etter GDPR artikkel 12
- Klag til Datatilsynet: Tilsynet kan pålegge Google å fjerne lenken, jf. personopplysningsloven § 22
- Klag til Personvernnemnda: Hvis Datatilsynet avviser klagen, kan saken bringes til nemnda
- Søksmål: Du kan også gå til retten etter artikkel 79
- Kontakt kilden: Hvis selve nettsiden fjernes, forsvinner som regel treffet automatisk
Saker om bli-glemt-retten kan kreve juridisk vurdering av offentlighetshensyn. For konkret hjelp, ta kontakt med advokat for personvern.
Ofte stilte spørsmål
Sletter Google selve nettsiden?
Nei. Google fjerner kun treffet fra søkeresultatene. Nettsiden består, og du må kontakte den som publiserte innholdet for å få det fjernet i kilden.
Hvor lang behandlingstid?
Google bruker normalt noen uker. GDPR artikkel 12 nr. 3 gir én måneds frist, men Google opererer ofte med egen tidsplan.
Gjelder slettingen globalt?
Nei. EU-domstolen slo fast i sak C-507/17 (Google mot CNIL) at slettingsplikten i utgangspunktet er begrenset til EU/EØS-domener.
Hva med kjendiser og politikere?
Personer i offentligheten har svakere vern. Allmennhetens informasjonsinteresse veier ofte tyngre enn personvernet, jf. Google Spain-saken.
Relaterte temaer
Flere artikler om personvern
- Kameraovervåkning av nabo: hva er lovlig?
Når er det lov å filme egen eiendom, og hva skal til før naboens kamera blir ulovlig? Reglene etter personopplysningsloven og GDPR.
- Innsyn i egne personopplysninger: slik krever du det
Du har rett til kopi av alle personopplysninger en virksomhet har om deg. Slik sender du innsynsbegjæring etter GDPR artikkel 15.
- Klage til Datatilsynet: skjema og saksgang
Når kan du klage til Datatilsynet, hvordan fyller du ut skjemaet, og hva skjer videre? Komplett guide etter GDPR artikkel 77.