Advokat for strafferett

Rett til forsvarer Fra det øyeblikket du er siktet, har du etter straffeprosessloven § 94 rett til å velge din egen forsvarsadvokat. Politiet har plikt til å informere deg om denne retten. Du kan be om å få snakke med advokat før du forklarer deg, og det er nesten alltid lurt å gjøre nettopp det. I praksis vil mange anbefale deg å vente med forklaring til forsvareren er på plass. Det betyr ikke at du skjuler noe, det betyr at du sikrer at det du sier ikke blir misforstått eller brukt feil i etterforskningen. Husk at avhør protokollføres og kan brukes som bevis senere. Når får du gratis forsvarer? Hovedregelen er at staten dekker forsvarer i alvorlige straffesaker: - Når saken er for retten og strafferammen er over 6 måneders ubetinget fengsel, jf. straffeprosessloven §§ 96–99 - Når du er pågrepet eller varetektsfengslet, du har ubetinget rett til offentlig betalt forsvarer - Når du er under 18 år og siktes for forhold som kan medføre ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff - I sak om mortifikasjon, mentalobservasjon eller særreaksjon Du kan velge selv hvem som skal være din forsvarer. Retten oppnevner en annen kun dersom ditt valg vil forsinke saken vesentlig. Retten kan også oppnevne en bestemt forsvarer dersom flere mistenkte i samme sak har valgt samme advokat (interessekonflikt). I saker som ikke faller under reglene om offentlig forsvarer, typisk forelegg, mindre forseelser eller bagatellmessige saker, må du betale selv. Du kan likevel ha krav på fri rettshjelp etter inntektsgrenser i enkelte saker. Retten til å tie, det viktigste prinsippet Du må aldri forklare deg til politiet. Du har rett til å nekte å avgi forklaring både til politi og domstol. At du benytter denne retten kan ikke brukes mot deg som bevis (selvinkrimineringsforbudet i Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6). Snakk med advokat først, alltid. Det du sier i avhør kan ikke trekkes tilbake senere. En sterk dom på "no comment"-strategi: en advokatøkt på 30 minutter før avhør kan endre utfallet av hele saken. Forsvareren har streng taushetsplikt om alt du forteller. Du har rett til ukontrollert samtale med forsvareren din (strpl. § 186), verken politi eller fengsel kan høre, lese eller logge kommunikasjonen mellom deg og forsvareren. Dette gjelder også brev, telefon og digital kommunikasjon. Pågripelse og varetektsfengsling Politiet kan pågripe deg ved skjellig grunn til mistanke om handling med strafferamme over 6 måneder, pluss minst ett varetektsgrunnlag etter strpl. § 171: - Fluktfare - Bevisforspillelsesfare (kan ødelegge bevis eller påvirke vitner) - Gjentakelsesfare Du må fremstilles for retten snarest mulig og senest tredje dag etter pågripelsen (Grunnloven § 94, strpl. § 183). I praksis betyr det fengslingsmøte i tingretten innen 72 timer. På fengslingsmøtet kan din forsvarer protestere mot fengsling, kreve mildere reaksjoner som meldeplikt eller besøksforbud, eller forhandle frem løslatelse. Ved særlig alvorlige forbrytelser med strafferamme på 10 år eller mer, kan rettshåndhevelsesarrest etter strpl. § 172 brukes selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Det betyr at man kan varetektsfengsle på grunnlag av sakens alvor alene. Domstolen vurderer alltid forholdsmessighet, varetekt skal ikke være et uforholdsmessig inngrep i lys av forventet straff. Maksimal sammenhengende varetektstid varierer med saken, men forlengelser krever ny rettslig prøving (typisk hver fjerde uke). Hva skjer i en straffesak? Et typisk forløp: 1. Etterforskning: politiet samler bevis, gjennomfører avhør, eventuelt ransaking 2. Påtalevurdering: påtalemyndigheten beslutter om saken skal henlegges, gis forelegg, eller påtales 3. Tiltale: tiltalebeslutning sendes til tingretten og kopi til siktede/forsvarer 4. Hovedforhandling: saken behandles i tingretten, bevisførsel, vitner, forklaringer 5. Dom: avsies skriftlig, vanligvis innen fire uker etter hovedforhandlingen 6. Eventuell anke Hovedforhandlingen i tingretten varer typisk fra én dag for enkle saker til flere uker i komplekse saker. Du har rett til å møte, forklare deg eller å la være, og til å føre egne bevis og vitner. Anke Anke til lagmannsretten må fremsettes innen 2 uker fra dommen ble forkynt (strpl. § 310). Både domfelte og påtalemyndigheten kan anke. Anke kan gjelde: - Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (om du er skyldig) - Lovanvendelsen - Saksbehandlingen - Straffutmålingen I saker med strafferamme over 6 års fengsel skal anken normalt slippes til. I mindre saker kan lagmannsretten avvise anken. Anke til Høyesterett krever samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kan ikke ankes til Høyesterett, bare lovanvendelse, saksbehandling eller straffutmåling. Høyesterett tar opp saker av prinsipiell betydning. Bistandsadvokat for fornærmede Er du fornærmet i en alvorlig sak, har du i mange tilfeller ubetinget rett til gratis bistandsadvokat. Det gjelder blant annet ved: - Voldtekt (straffeloven § 291) og andre alvorlige seksuelle overgrep - Vold i nære relasjoner (strl. § 282–283) - Drap, drapsforsøk, alvorlig kroppsskade - Menneskehandel - Saker mot barn som fornærmede Bistandsadvokaten ivaretar dine rettigheter, krever innsyn i saksdokumenter, kan kreve nye etterforskningsskritt, fremmer erstatnings- og oppreisningskrav, og kan anke henleggelser. Bistandsadvokaten har også rett til å være til stede under avhør og hovedforhandling, og kan stille spørsmål til vitner og tiltalte. I tillegg kan du kreve voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) hvis du har vært utsatt for vold som er anmeldt. Bistandsadvokat bistår med søknadsprosessen. Strafferamme, straffutmåling og særreaksjoner Norsk strafferett er regulert primært gjennom straffeloven (2005) og straffeprosessloven (1981). Vanlige reaksjoner inkluderer: - Bot/forelegg - Betinget fengsel (utsatt straff på prøvetid) - Ubetinget fengsel - Samfunnsstraff - Ungdomsstraff (for personer under 18 år) - Rettighetstap (f.eks. førerkort) - Inndragning (utbytte, redskaper) Særreaksjoner kan idømmes utilregnelige (forvaring, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg) når særskilte vilkår er oppfylt. Forvaring krever at det foreligger gjentakelsesfare og at andre reaksjoner ikke gir tilstrekkelig samfunnsvern. Hva koster en forsvarsadvokat når du må betale selv? Når saken faller utenfor reglene om offentlig forsvarer, betaler du selv. Timepris er typisk 2 000–3 500 kr eks. mva for forsvarsadvokater. En full straffesak i tingretten kan koste 30 000–200 000 kr eller mer avhengig av omfang og forberedelsesbehov. I mindre saker kan du undersøke om du kvalifiserer for fri rettshjelp etter inntekt og formue, eller om innboforsikringen din inneholder rettshjelpsforsikring. Vis du blir frifunnet kan du etter strpl. § 438 kreve dekket dine forsvarerkostnader av staten. Slik krav fremsettes typisk i forbindelse med dom. Når bør du kontakte advokat? Umiddelbart. Helst før du snakker med politiet, også om det bare er et "informasjonssamtale" eller et "vitneavhør" som plutselig blir interessant. Selv om du føler du ikke har gjort noe galt, kan en uvettig formulering i avhør låse saken i en uheldig retning. Konkrete situasjoner der det haster: - Du er pågrepet eller varslet om avhør - Politiet har gjennomført ransaking hjemme hos deg - Du har mottatt et forelegg du vurderer å nekte - Du har mottatt tiltale - Du er fornærmet i en alvorlig sak (vold, overgrep, drap) - Du er vitne i en sak der du selv kan komme til å bli mistenkt - Du har fått et brev om innkalling til avhør En kort samtale med advokat før avhøret er ofte gratis, og kan endre utfallet av hele saken.