Underholdsbidrag for barn: slik fungerer reglene

Etter samlivsbrudd er det vanligste at barnet bor fast hos den ene forelderen (bostedsforelder) og har samvær med den andre. Forelderen barnet ikke bor hos, har plikt til å bidra økonomisk. Dette kalles fostringstilskot eller underholdsbidrag, og er regulert i barneloven kapittel 8.

Hva er underholdsbidrag?

Barneloven § 70 fastslår: "Fostringstilskotet skal fastsetjast etter det som er nødvendig for å gje barnet forsvarleg framfødding og oppseding."

Bidraget skal dekke barnets kostnader til mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter, skole og annet løpende forbruk. Det er en personlig forpliktelse for samværsforelder, ikke en avtale mellom de voksne. Barnet er den egentlige berettigede, og bostedsforelder mottar bidraget som forvalter.

Hvem har bidragsplikt?

• Samværsforelder har som hovedregel bidragsplikt overfor bostedsforelder
• Begge foreldrene har plikt til å forsørge barnet etter evne (barneloven § 66)
• Delt fast bosted: Hvis barnet har lik bostedstid hos begge, kan bidraget settes til null eller den med lavest inntekt få noe
• Begge foreldrene har full forsørgelsesplikt: barnetrygd og andre offentlige ytelser kommer i tillegg

Slik fastsettes beløpet

NAV (bidragsfogd) bruker en standard tabell som tar hensyn til:

• Bidragspliktiges inntekt
• Bostedsforelders inntekt
• Antall barn vedkommende har bidragsplikt for
• Samværets omfang (klasse 1-4 etter samværsdager per måned)
• Boutgifter til bidragspliktige
• Barnets alder

Faste beløp og satsene oppdateres årlig. Du kan beregne et anslag på nav.no/familie via bidragsveilederen. Det reelle vedtaket fattes etter at begge foreldrene har sendt inn dokumentasjon (skattemelding, lønnsinntekter, boutgifter).

Frivillig avtale mellom foreldrene

Foreldrene kan etter barneloven § 70 selv avtale bidragets størrelse uten at NAV involveres. Slik avtale bør være:

• Skriftlig
• Signert av begge
• Angi konkret beløp per måned per barn
• Si noe om indeksregulering
• Angi varighet (typisk til barnet er 18, eller 25 ved videregående/videregående)
• Si noe om hva ekstraordinære utgifter (briller, idrettsutstyr, klasseturer)

Private avtaler er ikke automatisk tvangskraftige. Hvis betalingen uteblir, må mottaker enten ta saken for retten, eller be NAV om å fastsette et offentlig bidrag som så kan innkreves.

Endring av bidraget

Begge foreldre kan be om at bidraget endres hvis det har skjedd vesentlige endringer i:

• Inntekt (mistet jobb, lønnsøkning, gått fra studier til jobb)
• Samværsordning (fra hver helg til 50/50, eller motsatt)
• Barnets behov (sykdom, særlige utgifter)
• Antall barn med bidragsplikt

Endring krever begjæring til NAV bidragsfogd. NAV beregner på nytt og fatter vedtak. Endring gjelder fra det tidspunkt NAV bestemmer.

Innkreving og restanse

Hvis bidraget ikke betales frivillig, kan bostedsforelder be NAV om å innkreve gjennom Statens innkrevingssentral. NAV kan da:

• Trekke i lønn
• Trekke i trygdeytelser
• Ta utlegg i bil, bolig eller bankkonto
• Ilegge tilleggsbidrag

Norske myndigheter kan også innkreve bidrag fra utlandet hvis bidragspliktige flytter, basert på internasjonale konvensjoner. Bidragsrestanse foreldes etter 10 år (foreldelsesloven § 5), men hvert månedsbidrag har egen frist.

Står du midt i en uenighet om bidrag, eller skal du forhandle en avtale, kan en familieadvokat hjelpe med både prosess og beregning. Se vår oversikt over advokater for familierett og les slik velger du familieadvokat.