Omsorgsstønad, slik søker du og hva du får
Omsorgsstønad er en kommunal anerkjennelse av at pårørende ofte utfører et betydelig omsorgsarbeid. Stønaden er ikke fullsatt erstatning for arbeid, men en symbolsk kompensasjon.
Hva er omsorgsstønad?
Omsorgsstønad etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 gis til pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid for familiemedlemmer som ellers ville trengt kommunale tjenester.
Vilkår
- Du må være pårørende (foreldre, ektefelle, voksne barn)
- Omsorgen må være særlig tyngende
- Det må være alternativ til kommunale tjenester
- Mottakeren av omsorg må ha varig sykdom eller funksjonsnedsettelse
Beløp
- Typisk 50-150 kr/time
- Antall timer fastsettes av kommunen
- Vanligvis 5-30 timer/uke
- Stønaden er skattepliktig
Slik søker du
- Kontakt kommunens servicekontor eller helse- og omsorgstjeneste
- Fyll ut søknadsskjema
- Legg ved legeerklæring som dokumenterer omsorgsbehov
- Beskriv konkret hvilke oppgaver du utfører og hvor lang tid de tar
Klage ved avslag
Klage til Statsforvalteren innen 4 uker fra mottatt vedtak (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Statsforvalterens vedtak kan bringes til tingretten.
Snakk med advokat for trygderett ved komplekse saker.
Ofte stilte spørsmål
Hvem kan få omsorgsstønad?
Pårørende (foreldre, ektefelle, voksne barn) som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid for sykt eller funksjonshemmet familiemedlem.
Hvor mye får jeg?
Skjønnsbasert tildeling, typisk 50-150 kr/time. Tilsvarer som regel 5-30 timer/uke.
Hvor søker jeg?
Til hjemkommunen din, ofte via servicekontor eller helse- og omsorgstjenesten. Vurderingen tas av kommunen.
Kan jeg klage på avslag?
Ja, klage til Statsforvalteren innen 4 uker etter mottatt vedtak (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5).
Relaterte temaer
Flere artikler om trygderett
- Gradert sykmelding: rettigheter, lønn og deltid
Gradert sykmelding kombinerer arbeid og sykepenger. Slik beregnes lønn og tilrettelegging etter folketrygdloven § 8-13.
- Egenmelding 2026: regler, antall dager og misbruk
Hvor mange dager kan du bruke egenmelding, hva sier folketrygdloven § 8-23, og når mister du retten? Komplett guide for arbeidstakere.
- Fra AAP til uføretrygd: vilkår og søknadsprosess
Når går du fra AAP til uføretrygd, hvilke vilkår gjelder etter folketrygdloven § 12-2 og § 12-7, og hva skjer ved avslag?
- Ung ufør, tilleggsytelse og slik fungerer det
Hva ung ufør-status betyr for ytelsen og praktiske vilkår.