Tilretteleggingsplikt ved sykdom: hva må arbeidsgiver gjøre?
Tilretteleggingsplikten er hjørnesteinen i norsk inkluderende arbeidsliv. Den binder arbeidsgiver, men gir samtidig sykmeldte arbeidstakere en sterk rett til å bli forsøkt beholdt.
Hva sier § 4-6?
Arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd pålegger arbeidsgiver så langt det er mulig å iverksette nødvendige tiltak slik at arbeidstaker kan beholde eller få et passende arbeid.
- Individuell vurdering: Tiltakene skal tilpasses den enkelte
- Beholde: Forsøk på samme stilling går først
- Annet passende arbeid: Vurder andre stillinger i virksomheten
- Innenfor stillingen: Endret oppgavefordeling, arbeidstid eller arbeidssted
- Saklig vurdering: Kostnader, ulemper og andre ansattes interesser kan trekkes inn
Plikten gjelder uavhengig av om reduksjonen i arbeidsevne skyldes sykdom, ulykke eller livsfaseutfordringer.
Hvilke tiltak kreves?
Det finnes ingen fasit, men praksis fra trygderetten og rettsapparatet gir tydelige holdepunkter.
- Endret arbeidstid: Kortere dager, hjemmekontor eller tilpasset turnus
- Endrede oppgaver: Avlasting fra fysisk tungt eller stressrelatert arbeid
- Hjelpemidler: Ergonomiske kontorstoler, høyderegulerbare pulter, hørselvern
- Kompetanseheving: Kortere kurs som åpner for andre oppgaver
- Omplassering: Annen stilling internt der det er ledig
Tiltakene må dokumenteres skriftlig i oppfølgingsplan, og effekten skal evalueres jevnlig.
Frister og dialogmøter
Lovgiver har lagt opp et tidsløp for sykefraværsoppfølging.
- 4 uker: Oppfølgingsplan skal foreligge, jf. § 4-6 andre ledd
- 7 uker: Dialogmøte 1 mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Lege og NAV kan delta
- 8 uker: Aktivitetsplikten utløses for arbeidstaker, jf. folketrygdloven § 8-4
- 26 uker: NAV innkaller til dialogmøte 2 med flere aktører
- 39 uker: Vurdering av arbeidsavklaringspenger og andre tiltak
- 52 uker: Maksdato sykepenger
Brudd på fristene kan medføre overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet etter § 18-6.
Konsekvenser ved brudd
Manglende tilrettelegging har konsekvenser i flere spor.
- Stillingsvern: Brudd taler mot saklig oppsigelse etter § 15-7
- Verneperiode: Sykmeldte har et særlig vern de første tolv månedene, jf. § 15-8
- Erstatning: Mistet inntekt og oppreisning ved usaklig oppsigelse
- Arbeidstilsynet: Kan pålegge tiltak og gi overtredelsesgebyr
- Diskriminering: Manglende tilrettelegging for funksjonsnedsettelse kan rammes av likestillings- og diskrimineringsloven § 20
Vurderer du å klage eller har du fått oppsigelse etter sykefravær, kontakt advokat for arbeidsrett raskt.
Ofte stilte spørsmål
Må arbeidsgiver opprette ny stilling?
Nei. Tilretteleggingen skal være praktisk gjennomførbar og arbeidsgiver er ikke pliktig å opprette ny stilling. Innenfor virksomheten må man likevel vurdere annet passende arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 andre ledd.
Hvor lenge varer plikten?
Tilretteleggingsplikten gjelder så lenge arbeidstaker har redusert arbeidsevne. Den faller ikke automatisk bort etter maksdato for sykepenger.
Hva med små bedrifter?
Plikten gjelder uavhengig av størrelse, men hva som er praktisk gjennomførbart vurderes konkret ut fra virksomhetens art og ressurser.
Påvirker det stillingsvernet?
Ja. Brudd på tilretteleggingsplikten taler mot saklig grunn til oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 og § 15-8 om verneperiode ved sykdom.
Relaterte temaer
Flere artikler om arbeidsrett
- Taushetsplikt etter oppsigelse, hva må du holde for deg selv?
Reglene om taushetsplikt etter at arbeidsforholdet er opphørt, forretningshemmeligheter og lojalitetsplikt.
- Permittering vs oppsigelse, dine rettigheter ved begge deler
Forskjellen mellom permittering og oppsigelse, og hva du har krav på i begge situasjoner.
- Omplassering vs nedbemanning, dine rettigheter
Hva omplasseringsplikten innebærer ved nedbemanning, og hva det betyr for deg som ansatt.
- Midlertidig ansettelse og rett til fast stilling, dine rettigheter
Når midlertidig ansettelse må endres til fast etter arbeidsmiljøloven, og hva du gjør hvis arbeidsgiver nekter.